Runners Knee (Patellofemoralt smertesyndrom)

Hva er PFPS?

Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) blir definert som smerter rundt eller bak kneskålen som forverres under aktiviteter der kneskålen bærer vekt i en bøyd posisjon. Aktiviteter som løping, gå i trapper, hopp og knebøy kan bidra til denne smerten. PFPS er også kjent som runners knee eller fremre knesmertesyndrom. Tidligere ble PFPS og chondromalacia patellae brukt om hverandre. Imidlertid refererer chondromalacia patellae spesifikt til mykning av brusken mellom kneskålen og lårbenet sett på røntgen, MRIs eller kneartroskopi. Til forskjell fra dette mangler PFPS strukturelle defekter, og bildediagnostikk er ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Anatomi for PFPS

Patellofemoralleddet består av kneskålen (patella) og en del av lårbeinet (femur) ed tilhørende sener og ligamenter. Denne delen er viktig når du strekker ut kneet og når du bremser ned bevegelser. Knærne har en jobb med å bære vekt og hjelpe deg med bevegelse av benet. Patellaen fungerer litt som en spak og hjelper musklene på forsiden av låret (quadriceps) med å strekke ut kneet ditt. For å holde alt stabilt og i riktig posisjon, er det flere ting som jobber sammen. Det inkluderer muskler som quadriceps, samt sener og leddbånd rundt kneet.

Det er også noe som kalles "Q-vinkelen." Det er en måte å måle hvor mye kraft musklene dine bruker når du strekker ut kneet. Hos menn er denne vinkelen vanligvis rundt 14 grader, mens hos kvinner er den ofte rundt 17 grader. Folk har trodd at en høy Q-vinkel kan øke risikoen for smerter bak eller rundt kneskålen, som kalles patellofemoralt smertesyndrom (PFPS). Men nyere forskning er litt uenig om dette. Noen ganger kan kneskålen bevege seg litt feil når vi bruker bena våre, spesielt når vi har vekt på knærne, for eksempel når vi gjør knebøy. Dette kan føre til at det blir vondt. Det er også noen følsomme nerver rundt kneet som kan bidra til denne smerten.

Årsaker

De primære årsakene til smerter i patellofemoralleddet skyldes overdreven belastning på kneskålen og unormale bevegelsesmønstre. Denne smerten kan være forårsaket av ulike faktorer som overbelastning, unormal bevegelse av kneskålen, anatomiske eller biomekaniske problemer, samt svakhet eller ubalanse i musklene rundt kneet

Symptomer

Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) føles vanligvis som smerter rundt forsiden av kneet. Det blir verre når du bøyer kneet, spesielt når du går, løper eller går opp og ned trapper. Noen kan også føle ubehag eller stivhet etter å ha sittet en stund med kneet bøyd.

Noen kan oppleve at kneet låser seg eller gir en klikkende følelse. Når det skjer, skyldes det vanligvis ikke PFPS, men kan tyde på andre problemer inne i kneet.

Risikofaktorer for PFPS

Aktivitet som løping, bøying og gå opp og ned trapper
Dynamisk valgus (som øker feilstilling av kneskålen)
Kvinne
Fot problemer som innover rotasjon av fot eller pronert fot
Overbruk eller plutselig økning i fysisk aktivitetsnivå
Svakhet i lårmuskler
Patella instabilitet

Undersøkelse

Store hevelser, rødhet og varme i leddet er ikke vanlige tegn på et vanlig kneproblem kalt patellofemoralt smertesyndrom (PFPS). Hvis noen har disse tegnene, kan det hende det er noe annet som forårsaker smertene, som en infeksjon eller skade.

Pasienter beskriver vanligvis ubehag foran på kneet som blir verre når de gjør aktiviteter som øker trykket på patellofemoralleddet, for eksempel å gå opp eller ned trapper, sitte med bøyde knær, knele og gjøre knebøy.

Det er flere spesifikke tester en kiropraktor kan bruke for å kartlegge om smertene skyldes PFPS. For eksempel kan smerte når man bøyer kneet være et tegn på dette problemet. En annen test er å kjenne på kneskålen for å se om den er litt "skjev".

Når kiropraktoren ser på måten du går eller står på, kan det gi en pekepinn på hvorfor kneet ditt gjør vondt. For eksempel kan en dårlig holdning eller svake muskler bidra til problemene.

Kiropraktoren kan også se på skoene dine for å få en idé om hva som kan være galt med kneet. Slitasje på bestemte områder på skoene kan gi hint om hvordan du går eller står, og dette kan påvirke kneet.

Listen over differensialdiagnoser til smerter foran på kneet er omfattende. Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) blir vanligvis identifisert basert på pasientens historie og funn fra den kliniske undersøkelsen.

Trenger man å ta røntgen/MRI?

Noen ganger er det nyttig å ta bilder av kneet, spesielt hvis smertene ikke forsvinner etter noen uker med relativ hvile eller enklere behandlinger. Disse bildene kan hjelpe med å utelukke andre problemer som slitasje i leddene hos eldre, brudd i kneskålen etter en skade eller betennelser. Imidlertid er det ikke alltid nødvendig med avanserte bilder som MRIs for å diagnostisere PFPS.

Prognose

Prognose for patellofemoralt syndrom er generelt positive, og omtrent 60% er symptomfire innen et år hvis de følger opp med behandling. Etter 7 år indikerte en studie at nesten 85% av pasientene som fulgte et hjemmeøvelsesprogram rapporterte om vellykkede resultater. Faktorer som spår et mindre gunstig langsiktig utfall inkluderer overdreven bevegelighet i kneskålen, høyere alder og symptomer i begge knærne.

Behandling av PFPS

Gaitonde et al. 2019 sier at behandlingen av PFPS bør fokusere på tidlig smertelindring. Det anbefales moderat hvile, is og smertestillende for å redusere smerte, men hovedbehandlingen er fysisk terapi.

Literaturen viser at medikamentell behandling har lite effekt på PFPS, men NSAIDS, spesielt naproxen gitt bedre utfall i noen studier.

På grunn av de ulike faktorene som bidrar til patellofemoralt smertesyndrom (PFPS), bør behandlingen tilpasses hver enkelt. Ifølge en Cochrane studie fører trening generelt til bedre kortvarig og langsiktig smertelindring, både i hvile og under aktivitet, sammenlignet med de som ikke trener. Treningen bør legge vekt på hofter, mage og kne. Det er imidlertid ikke sterke bevis som favoriserer én type trening fremfor en annen. Å styrke kjerne musklene kan stabilisere patellofemoralleddet og redusere presset på det. Kiropraktoren kan tilpasse rehab/tyrkeøvelser og tøyninger for relaterte muskelgrupper. Disse bør gjøres tre ganger i uken i seks til åtte uker.

I tillegg til relativ hvile og trening kan kinesiotaping, fotstøtter og annen manuell behandling på omliggende ledd og muskulatur kan bidra til en bedre prognose

Hva kan du gjøre selv?

Ved PFPS kan smertestillende medisiner bidra til å lindre ubehag, men det anbefales å unngå aktiviteter eller bevegelser som forverrer smertene, som tyngre løft eller langvarig stillestilling. Det er viktig å opprettholde et normalt aktivitetsnivå og unngå unødvendig belastning.

Når det gjelder øvelser, varierer hva som funker best fra person til person. Prøv noen av øvelsene som er lagt til og se om det funker for deg. Vær forsiktig og hvis øvelsene forverre smerten, stopp øvelsen.