Hodepine er vanlig og kan oppleves på mange forskjellige måter. Hos de fleste skyldes den ikke alvorlig sykdom, men ny, svært kraftig eller tydelig endret hodepine bør vurderes medisinsk.
Her får du en oversikt over vanlige former for hodepine, hva du kan gjøre selv, når nakken kan være relevant, og hvilke symptomer som bør vurderes av lege.
Kort fortalt
Mange ulike former
Migrene og spenningshodepine er blant de vanligste typene. Det finnes også andre former som kan trenge en annen vurdering eller behandling.
Smerte betyr ikke automatisk skade
Hodepine kan påvirkes av blant annet søvn, stress, sykdom, medisiner og belastning. Nakkesmerter kan opptre samtidig uten at nakken nødvendigvis er den hele forklaringen.
En hodepinedagbok kan hjelpe
Noter når hodepinen kommer, hvor lenge den varer, andre symptomer og om du har brukt medisiner. Det kan gjøre mønsteret lettere å forstå.
Noen symptomer haster
Plutselig svært kraftig hodepine, eller hodepine sammen med lammelser, talevansker, forvirring, kramper eller bevissthetstap, krever akutt medisinsk hjelp.
Hva er hodepine?
Hodepine er smerte eller ubehag i hodet, ansiktet eller den øvre delen av nakken. Det er en symptombeskrivelse, ikke én bestemt diagnose.
Hodepine deles ofte inn i to hovedgrupper:
- Primær hodepine, der selve hodepinen er tilstanden. Migrene, spenningshodepine og klasehodepine er eksempler.
- Sekundær hodepine, der hodepinen skyldes en annen tilstand, for eksempel en infeksjon, hodeskade eller annen sykdom.
Hvordan hodepinen kjennes, hvordan den har utviklet seg, og om du har andre symptomer, er viktig for å forstå hva den kan skyldes. En generell nettside kan ikke avgjøre hvilken type hodepine du har.
Hvordan kan hodepine kjennes?
- pressende, strammende eller verkende smerte
- pulserende eller bankende smerte
- smerte på én side eller begge sider av hodet
- smerte rundt øyet, i pannen, tinningen eller bakhodet
- hodepine sammen med kvalme eller følsomhet for lys og lyd
- hodepine som blir verre ved vanlig fysisk aktivitet
- hodepine sammen med nakkesmerter eller redusert bevegelighet
Flere hodepintetyper kan ligne på hverandre. Ett enkelt symptom er derfor sjelden nok til å stille en sikker diagnose.
Vanlige former for hodepine
Spenningshodepine beskrives ofte som et press eller et stramt bånd rundt hodet. Smerten er gjerne mild til moderat, sitter på begge sider og blir vanligvis ikke tydelig verre ved vanlig aktivitet. Noen er samtidig ømme i muskulaturen rundt hodet og nakken.
Navnet betyr ikke at hodepinen alltid skyldes stress eller «spente muskler». Søvn, belastning, restitusjon og andre forhold kan spille inn, og plagene bør vurderes i sammenheng.
Migrene gir ofte moderat til kraftig hodepine, gjerne sammen med kvalme og økt følsomhet for lys eller lyd. Smerten kan være pulserende, sitte på én side og bli verre ved aktivitet, men ikke alle opplever det samme mønsteret.
En del får aura før eller under anfallet, for eksempel forbigående synsforstyrrelser eller prikking. Nye nevrologiske symptomer bør vurderes medisinsk, særlig dersom du ikke har opplevd dem før.
Nakkesmerter, redusert bevegelighet og hodepine kan opptre samtidig. Ved cervikogen hodepine regnes en tilstand i nakken som kilde til hodepinen. Diagnosen kan ikke avgjøres ut fra holdning, ømme muskler eller ett enkelt bevegelsesfunn alene.
Nakkesmerter er også vanlige ved blant annet migrene og spenningshodepine. En undersøkelse kan derfor være nyttig for å vurdere om muskel- og skjelettfaktorer ser ut til å bidra, og om fastlege eller annet helsepersonell bør involveres.
Hodepine ved overforbruk av medisiner
Hyppig bruk av smertestillende eller migrenemedisiner over tid kan bidra til at hodepinen oppstår oftere. Dersom du bruker slike medisiner flere dager i måneden, bør du snakke med fastlegen din før du gjør større endringer. Ikke avslutt foreskrevne medisiner på egen hånd.
Klasehodepine
Klasehodepine gir svært sterke, ensidige smerter rundt øyet eller tinningen. Anfallene kan komme i perioder og ledsages av for eksempel tåreflod, tett eller rennende nese og uro. Denne hodepinetypen krever medisinsk vurdering og målrettet behandling.
Hva kan påvirke hodepinen?
Hodepine har sjelden én enkel forklaring. Hos enkelte kan hodepinen påvirkes av blant annet:
- uregelmessig søvn, måltider eller væskeinntak
- stress, høy belastning eller lite restitusjon
- infeksjon eller annen sykdom
- alkohol, mye koffein eller brå endring i koffeinbruk
- hormonelle endringer
- bruk eller overforbruk av enkelte medisiner
- synsbelastning, kjeveplager eller muskel- og skjelettplager
- endringer i rutiner, fysisk aktivitet eller arbeidsbelastning
Det er lett å bli svært opptatt av å unngå alle mulige «triggere». For mange er det mer nyttig å se etter tydelige, gjentatte mønstre og prøve realistiske tiltak enn å lage en lang liste med forbud.
Hva kan du gjøre selv?
Før en enkel hodepinedagbok
Noter når hodepinen kommer, hvor lenge den varer, hvor kraftig den er, andre symptomer og om du har brukt medisiner. Ta gjerne med søvn, måltider og aktivitet dersom det er relevant. En slik oversikt kan gjøre mønsteret lettere å forstå og gi et bedre utgangspunkt for samtale med helsepersonell.
Behold mest mulig normale rutiner
Regelmessig søvn, måltider og væskeinntak kan være nyttig. Prøv å opprettholde vanlig aktivitet så langt symptomene tillater det, og øk gradvis dersom du har vært mindre aktiv en periode.
Varier arbeidsstilling og belastning
Det finnes ikke én perfekt sittestilling. Små pauser, variasjon og mulighet til å skifte mellom oppgaver er ofte mer realistisk enn å prøve å sitte «riktig» hele dagen.
Bruk medisiner som anbefalt
Følg pakningsvedlegget eller planen du har fått av lege. Snakk med fastlegen dersom du trenger smertestillende ofte, effekten er utilstrekkelig eller hodepinen blir hyppigere.
Søk vurdering når plagene påvirker hverdagen
Dersom hodepinen kommer flere dager i måneden, endrer karakter eller gjør det vanskelig å fungere i arbeid, aktivitet eller søvn, kan det være fornuftig å få en individuell vurdering.
Når kan en kiropraktisk vurdering være aktuell?
En kiropraktisk vurdering kan være aktuell når hodepinen opptrer sammen med nakkeplager, redusert bevegelse eller belastningsrelaterte symptomer. Målet med undersøkelsen er ikke å finne en ryggvirvel som er «ute av stilling», men å forstå symptommønsteret og vurdere hvilke tiltak som kan passe.
En konsultasjon kan, når det er relevant, omfatte:
- samtale om hodepinen, utviklingen over tid og andre symptomer
- vurdering av bevegelighet og funksjon i nakke, kjeve og øvre rygg
- enkle nevrologiske undersøkelser innenfor kiropraktorens kompetanseområde
- råd om aktivitet, belastning, søvn, arbeidsvaner og egenhåndtering
- individuelt tilpassede øvelser
- manuelle behandlingsteknikker dersom det vurderes som hensiktsmessig og du ønsker det
Tiltakene tilpasses den enkelte, og effekten varierer. Noen har først og fremst behov for informasjon og råd. Andre kan ha nytte av en kombinasjon av øvelser og manuell behandling. Det finnes ikke ett riktig behandlingsopplegg eller et fast antall konsultasjoner som passer for alle.
Ved tegn på migrene, klasehodepine, hodepine ved medikamentoverforbruk eller annen tilstand som krever medisinsk utredning eller legemiddelbehandling, er fastlege eller annet relevant helsepersonell et naturlig neste steg. Kiropraktisk behandling erstatter ikke slik vurdering.
Trenger du MR eller røntgen?
Ved et typisk mønster av migrene eller spenningshodepine uten faresignaler er bildediagnostikk vanligvis ikke nødvendig bare for å skape trygghet. Behovet vurderes ut fra sykehistorie, symptomer, kliniske funn og eventuelle faresignaler.
Vanlige funn på MR eller røntgen må dessuten tolkes med varsomhet. Et bilde kan vise aldersrelaterte forandringer uten at dette nødvendigvis forklarer smertene.
Når bør du søke medisinsk hjelp?
Ring 113 ved akutte faresignaler
Søk akutt medisinsk hjelp dersom du får:
- plutselig svært kraftig hodepine
- kraftig eller økende hodepine etter en hodeskade
- hodepine sammen med lammelser i ansikt, arm eller ben
- talevansker, forvirring, kramper eller bevissthetstap
- hodepine sammen med høy feber og stiv nakke
- hodepine sammen med plutselig dobbeltsyn eller andre alvorlige nevrologiske symptomer
Kontakt fastlege eller legevakt
Ta kontakt dersom du har:
- ny hodepine som blir gradvis verre eller kommer daglig
- tydelig endring i en hodepine du kjenner fra før
- hodepine utløst av fysisk eller seksuell aktivitet
- hodepine sammen med feber, vekttap, nattesvette eller uttalt slapphet
- ny hodepine under graviditet, etter fødsel eller etter fylte 50 år
- hodepine flere dager i måneden som påvirker hverdagen
Er du i tvil om hvor raskt du trenger hjelp? Kontakt legevakten på 116 117. Ved alvorlige eller raskt utviklende symptomer skal du ringe 113.
Vanlige spørsmål om hodepine
Ja, enkelte hodepiner kan ha sammenheng med en tilstand i nakken. Samtidig er nakkesmerter vanlig ved flere andre hodepinetyper, blant annet migrene. Ømhet eller redusert bevegelighet alene beviser derfor ikke at nakken er årsaken.
Det kan være aktuelt for enkelte, særlig når muskel- og skjelettplager i nakken ser ut til å bidra. Behandlingen kan bestå av informasjon, råd, øvelser og eventuelt manuelle teknikker. Hva som passer, bør avgjøres etter en individuell vurdering.
Det finnes ikke et standard antall som passer alle. Behovet avhenger blant annet av symptommønster, mål, respons og om andre tiltak eller annen helsehjelp er mer relevant. Planen bør evalueres underveis og avsluttes eller endres dersom den ikke gir meningsfull nytte.
Som regel ikke ved et typisk hodepinemønster uten faresignaler. Bildediagnostikk vurderes når sykehistorie eller funn gir grunn til det, ikke som rutine eller bare for trygghet.
Noen hodepinetyper kan forverres under et anfall, mens regelmessig aktivitet kan være positivt mellom anfallene. Start på et nivå du tåler og øk gradvis. Ny hodepine som konsekvent utløses av fysisk aktivitet bør vurderes av lege.
Snakk med fastlegen dersom hodepinen er ny eller tydelig endret, kommer flere dager i måneden, krever hyppig bruk av medisiner eller påvirker funksjon og livskvalitet. Se faresignalene over for symptomer som krever raskere hjelp.
Usikker på hva som er det riktige neste steget?
Du kan kontakte Akutt Kiropraktikk for å avklare om en time hos oss kan være relevant. Dersom symptomene tilsier at lege eller annet helsepersonell bør kontaktes først, skal det være det naturlige rådet.
Faglig informasjon og kilder
- Skrevet av: Kiropraktor Jostein Rommetveit
- Faglig gjennomgått av:
- Sist faglig oppdatert:
