Skiveprolaps i korsryggen
Hva er prolaps?
Litt anatomi
Ryggraden vår er bygget opp av totalt 33 bein hvor av de 24 øverste er enkeltstående, bevegelige segmenter. Mellom hvert av disse segmentene har vi noe som skalles mellomvirvelskiver. Hovedfunksjonen til disse mellomvirvelskivene er å fungere som støtdempere samtidig som de også fungerer et «bindeledd» mellom to virvler. Skivene består av en ytre sterk og elastisk «ring» og en indre myk, gelatinøs væske. Den ytre ringen har som oppgave å holde på væsken, mens væsken i seg selv absorberer trykk og støt for ryggraden.
Hvis det oppstår en svakhet eller skade i den ytre ringen så kan den indre væsken bule ut og i noen tilfeller lekke gjennom ringen som skal holde den på plass. En bul på skiven kalles for prolaps, mens i de tilfellene hvor det har gått hull på den ytre ringen kalles det ekstrusjon eller sekvestrasjon hvis det har løsnet biter av gelen som nå ligger fritt utenfor skiven.
Utspringene av nervene fra ryggmargen også kalt nerverøttene ligger svært nærme mellomvirvelskivene. I den nederste delen av korsryggen går disse nerverøttene sammen og danner det som kalles isjiasnerven.
Symptomer på prolaps i korsryggen
Hvis prolapset klemmer på en av disse nervene vil man kunne oppleve det som kalles isjias som typisk gir smerte nedover i beinet langs isjiasnerven på den siden av kroppen hvor prolapsen klemmer på nerven.
Prolaps er relativt vanlig og gir ikke nødvendigvis plager. Det er først når nerven kommer i klem at plagene oppstår. Man kan ha smerter kun i området rundt korsrygg/bekken, men mer typisk for prolapssmerter er smerter nedover i låret, leggen og foten. Disse strålesmertene vil variere noe etter hvilken nerve det er som ligger i klem. Det kan også oppstå nummenhet i beinet eller nedsatt styrke i musklene i beinet siden isjiasnerven også inneholder nerver som styrer muskelfunksjon og førlighet.
I svært sjeldne tilfeller kan tap av kontroll over blære og tarmfunksjon eller nummenhet i skrittet forekomme. Hvis dette oppstår, må man umiddelbart oppsøke hjelp. Hvis man føler at kraften i beina forsvinner som f.eks. ved «droppfot», eller førligheten blir fullstendig borte i deler av beinet så anbefales det også å oppsøke helsehjelp snarest. Det er relativt vanlig med smerteutstråling ned i beina uten når man har vondt i ryggen og det trenger ikke å bety at man har fått prolaps. Skiveprolaps i korsryggen står for omtrent 5% av alle korsryggplager.
Hvem får prolaps i korsryggen?
Prolaps kan forekomme i alle aldre, men vanligst fra 30-50 års alderen. Etter hvert som man blir eldre, blir skiven svakere og det skal mindre til for at skaden oppstår. Genetikk, røyking, inaktiv livsstil og overvekt er alle faktorer som bidrar til økt sjanse for å utvikle en prolaps. Prolaps har også en noe høyere forekomst hos menn. Tunge løft kan utløse en prolaps, men ofte oppstår skaden ved relativt lite krevende aktiviteter fordi den affiserte skiven allerede er slitt/skadet. I alderen 30-50 år er prolaps i korsryggen et vanlig funn ved billedundersøkelser hos personer uten smerter.
Diagnostisering av prolaps
Prolaps i korsryggen kan diagnostieres typisk hos lege, kiropraktor eller annen behandler. Dette gjøres ofte klinisk på bakgrunn av sykehistorie, symptomer, ortopediske tester og nevrologiske undersøkelser. Ved spesifikke funn, kraftige symptomer eller langvarige plager vil rekvisisjon av MR vurderes. I noen tilfeller henvises det også til kirurg for vurdering av operasjon.
Behandling ved prolaps i korsryggen
Selve prolapset er noe kroppen som regel «fikser» selv over tid. Mange pasienter får likevel god symptomlindring med behandling hos kiropraktor. Behandlingen ved prolaps kan avvike noe fra klassisk kiropraktisk behandling og blir som regel kombinert med råd og tilpassede øvelser. For mange pasienter er det i tillegg nyttig å få oppfølging i forhold til utviklingen av symptombildet og et eventuelt sykemeldingsforløp. Ellers er smertestillende og betennelsesdempende medikamenter vanlig å bruke for symptomlindring. For noen vil det også være behov for reseptbelagte medikamenter i perioder. Injeksjonsbehandling med kortison/smertestillendestillende kan vurderes hvis annen behandling ikke lindrer smertene. Nålebehandling, massasje og tøying er eksempler på andre modaliteter som kan lindre symptomene.
Av de som får prolaps i korsryggen så ender omtrent fem prosent opp med å trenge kirurgisk behandling. Dette gjelder som regel de med svært kraftige og/eller mer alvorlige symptomer som de nevnt tidligere i artikkelen. Ofte får de en rask og effektiv symptomlindring med kirurgi, men det er ikke garantert at man får ønsket resultat. I tillegg er det ved kirurgisk inngrep en del risikofaktorer som må veies opp før man eventuelt opereres.
Prognose
Omtrent 85-90 prosent av de med prolaps i korsryggen vil se en betraktelig bedring innen en 6-12 ukers periode og opp til 95 prosent er helt fine friske innen 12 måneder uten noen form for kirurgi. Hvis man har opplevd nummenhet eller krafttap over tid så kan dette sitte igjen en stund etter at man har blitt frisk. Har man hatt prolaps en gang så øker risikoen for å få det igjen, men som regel er det ikke like kraftige symptomer ved gjentakende episoder
Hva kan du gjøre selv?
Som nevnt kan smertestillende og eventuelt betennelsesdempende medisiner ha en effekt på symptomene.
Forsøk å unngå aktivitet som virker provoserende på plagen. Dette kan for eksempel være tunge løft, statisk sitting eller å bøye seg i forskjellige stillinger. Forsøk ellers å leve som normalt og holde deg aktiv.
Øvelser. Hvilke øvelser som fungerer best, vil variere fra person til person og hvor på nerven prolapset presser. Her er finner du øvelser som har vist seg effektive for å lindre smertene. Prøv deg frem forsiktig og stopp hvis en øvelse gjør plagene dine verre.
