Alpinskader: en kort innledning
Det går fort, det er god trening og det er hysterisk morsomt. Men i det dype pudderet og de nypreparerte løypene skjuler det seg en risiko, og noen ganger går det galt. På elitenivå regnes alpint som en svært skadeutsatt idrett - 1 av 3 eliteutøvere pådrar seg skade i løpet av en sesong - og vi mosjonister er heller ikke immune mot uhell med ski på beina. I denne artikkelen skal jeg ta for meg noen av de vanligste skadene vi som elsker å stå på ski kan komme utfor(no pun intended) til vinteren.
Mann eller dame, ung eller gammel? Hvem har høyest skaderisiko?
Rent intuitivt skulle man kanskje tro at det var den yngre “twintip-garde” som utgjorde størsteparten av skadestatistikken på dette området, men sånn ser det ikke ut til å være. Vinterfjellet favoriserer ingen, og uhell og skader forekommer i omtrent like stor grad uavhengig av om du er pensjonist eller konfirmant.
Med tanke på kjønn er det knepent flest menn som pådrar seg skader. Kvinner er mer utsatt for kneskader og menn mer utsatt for benbrudd.
Hvilke skader er de mest vanlige?
Ikke overraskende er det først og fremst beina det går ut over dersom man er så uheldig å skade seg på ski. Leddbåndskader i kneet og benbrudd er særlig fremtredent. Dernest følger skader i skulder og håndledd og i moderat grad hodeskader som hjernerystelse, og kuttskader dersom man ikke bruker hjelm(FY!!)
Fremre korsbåndskade
Kneleddet består av ulike typer vev som til sammen gir støtte og funksjon til leddet. Kneets fremre korsbånd er et leddbånd som går fra utsiden av lårbenet til innsiden av leggbenet. Sammen med det bakre korsbåndet gir det solid støtte til kneet under bevegelse.
Hyppigheten av fremre korsbåndskader i alpint er estimert til å være 0,23 per 1000 skidager. Skaden skjer vanligvis når kneet utsettes for en vridning der, enkelt forklart, skien går en vei og kroppen en annen. Her skiller vi gjerne mellom 3 ulike skademekanismer som jeg kommer til å ta for meg i en separat bloggpost her inne på siden.
En fremre korsbåndskade kan ta opptil 12 måneder å lege. Noen, men ikke alle, har sågar behov for operasjon.
Benbrudd
Ikke overraskende er benbrudd en annen skade som forekommer hyppig i alpinsporten. Opp mot 20% av samtlige alpinskader innbefatter benbrudd. Nybegynnere, barn og ungdom har høyest risiko for å pådra seg denne skaden. I de fleste tilfeller er det skinnbeinet, eller tibia, som brekker - ofte i forbindelse med at skien ikke “løser ut” slik den skal i et fall. Forekomsten av benbrudd har imidlertid sunket de senere årene i takt med nye sikkerhetsstandarder for produksjon av alpinutstyr.
Skulderskade
Direkte fall på skulderen eller et fall med utstrakt arm kan føre til blant annet brudd, leddbåndskade eller skulderluksasjon(skulderen ute av ledd). Ved sistnevnte skjer dette nesten alltid fremover. Musklene som holder skulderen på plass klarer ikke å motstå belastningen og i noen tilfeller oppstår det også skader på leddkapsel og nærliggende leddbånd
Skiers thumb
Ligamentum collaterale ulnare er et leddbånd som strekker seg på innsiden av tommelens grunnledd og forbinder tommelen med håndleddet. Et fall med utstrakt arm og med staven i hånden kan føre til en avrivning av dette leddbåndet - også kalt Skiers thumb. Særlig hardt og isete underlag innebærer risiko for denne skaden.
Hjernerystelse
Fall eller kollisjoner kan føre til hodeskader, og den vanligste av disse innen alpint er hjernerystelse. Bedre og sikrere hjelmer, og ikke minst at flere skikjørere bruker hjelm, har ført til en reduksjon av hodeskader de senere årene. Allikevel utgjør hjernerystelse en ikke ubetydelig del av skadestatistikken.
En hjernerystelse oppstår i forbindelse med at hodet utsettes for akselerasjonskraft i form av slag eller støt. Typiske symptomer er hodepine, svimmelhet, kvalme, tap av bevissthet(men ikke alltid), synsforstyrrelser og øresus. Symptomer fra hjernerystelse kan i noen få tilfeller vare i uker og måneder. Dette kalles post commotio og kan virke svært invalidiserende for pasienten. Derfor er det viktig, dersom du er i tvil om du har fått hjernerystelse, å oppsøke kvalifisert helsepersonell.
Heldigvis er det sånn at for de aller fleste av oss opplever skigleden skaderisikoen, og sånn skal det være. Alpint er i utgangspunktet en fantastisk aktivitet som utfordrer hele bevegelsesapparatet og pusten på en sjeldent god måte. Ved å ta hensyn til andre i bakken, bruke hjelm og avpasse farten etter forholdene minimerer du dessuten sjansene for at du skader deg betraktelig.
Vi ses i bakken
Kilde: Davey A, Endres NK, Johnson RJ, Shealy JE. Alpine Skiing Injuries. 2019 Jan/Feb;11(1):18-26. doi: 10.1177/194173811881305
