Kiropraktor som justerer en kvinnelig pasient på en kiropraktor-benk

Er det farlig å «knekke» opp leddene i kroppen?

Dette er ett relevant spørsmål som vi kiropraktorer ofte får høre av våre undrende pasienter.

De har hørt at det kan være skadelig eller farlig for leddene å bli knukket?

For å forsøke å besvare spørsmålet må vi forstå hva et «knekk» fra leddene er, på fagspråket kaller vi knekket for en kavitasjon. Som kjennetegnes med dannelsen av gassbobler som deretter imploderer i en væske. Dette lager en hørbar knekke lyd. Lyden er karbondioksid som reagerer mot leddvæsken i leddet, ikke at «noe» fysisk knekkes.

For å kunne skape en kavitasjon i leddene er det informativt med en kort forståelse for naturlig ledd fysiologi.

Leddbevegelse deles inn i stadier av leddutslag. Første del av leddutslaget kalles for aktivt bevegelses omfang, ordet aktivt sikter til at pasienten selv utfører denne bevegelsen i leddet ved hjelp av de musklene som beveger det. Aktivt bevegelses omfang stopper mot den fysiologiske barrieren. Leddbevegelse utover den fysiologisk barrieren kalles passivt bevegelses omfang, ordet passivt sikter til at det er kiropraktoren som utfører denne leddbevegelsen på pasienten. Den naturlige grunnen til at kiropraktoren kan føre leddbevegelsen lenger enn pasienten selv er at pasientens muskler slapper av.

En kavitasjon i leddet skapes i det leddet føres forbi den fysiologiske barrieren over i det parafysiologiske rommet uten at man tangerer leddets anatomiske barriere. Om den anatomiske barrieren passeres vil det lede til leddskade – det kreves voldsomme krefter, så som høyhastighets traume og skjer ikke under kontrollerte kiropraktor justeringer.

Basert på at knekkelyden er et resultat av gassbobler som møter væske og at kiropraktiske justering ikke tangerer leddets anatomiske barriere er det ikke grunnlag for å hevde at knekking er skadelig eller farlig for leddene.

Som avslutting til spørsmålet om det er skadelig eller farlig å knekke leddene pleier jeg med humoristisk hensikt å trekke frem den amerikanske legen Donald Unger som i 1998 publiserte en ikke vitenskapelig studie basert på seg selv, der han bevist hadde knukket fingerleddene i kun den ene hånden hver dag i 50 år for så å ta røntgenbilder av begge hendene både før studien og etter studien. Det ble ikke påvist noen forskjeller eller tegn til skader mellom de to hendene. Han mottok senere Ig Nobelprisen for studien en humoristisk parodi på Nobelprisen som deles ut for vitenskapelige bragder som «først får folk til å le, deretter til å tenke».