Meniskskader

Hva er menisken?

Hver menisk består av fiberbrusk som er fast men likevel noe elastisk. Meniskenes viktigste funksjoner er å absorbere støt, fordele trykk og bidra til stabilitet i kneleddet. Meniskene gjør at lårbenet “hviler” i en grop på leggbenet, slik at bevegelsen blir jevn og kneet ikke går ut av ledd. Den indre (mediale) menisken er festet til leddbåndet på innsiden av kneet og er litt mindre bevegelig, noe som gjør at den oftere blir skadet enn den ytre (laterale) menisken. Den ytre menisken kan bevege seg mer fritt og skades sjeldnere – unntaket er ved store kneskader som også involverer korsbåndene. Meniskene har begrenset blodtilførsel, særlig i den innerste delen, så større rifter der har dårlig evne til å gro av seg selv.

Meniskens rolle

Meniskene i kneet er to halvmåneformede bruskskiver inne i hvert kneledd som fungerer som støtdempere og stabilisatorer mellom lårbenet (femur) og leggbenet (tibia). Vi har en menisk på innsiden (medial menisk) og en på utsiden (lateral menisk) av kneet. Meniskene fordeler vekt og belastning jevnt utover leddflatene og sørger for myk, stabil bevegelse i kneet. En meniskskade vil si at det har oppstått en rift eller avrivning i en av disse bruskskivene.

Årsaker

Traumatisk eller degenerativ (slitasje) skade?

Meniskskader kan oppstå akutt (traumatisk) eller utvikle seg gradvis (atraumatisk/degenerativ) over tid.

Akutte meniskskader skjer som oftest ved en plutselig belastning kombinert med vridning av kneet. Typisk oppstår dette hvis kneet er bøyd og du brått vrir kroppen mens foten står plantet i bakken, for eksempel under idrett med retningsforandringer, ved fall eller hvis du reiser deg for raskt opp fra huk. Idrettsutøvere i sportsgrener som fotball og håndball er spesielt utsatt, og en meniskskade  kan i disse idrettene ofte opptre med andre kneskader som korsbåndsskade og/eller sideleddbåndsskade ved innsiden av kneet, etter en kraftig vridning.

Degenerative (atraumatiske) meniskskader utvikler seg over tid, og blir vanligere etter 35-40 års alderen. Med alderen blir menisken noe stivere og mindre fleksibel. Dette, kombinert med mange små belastninger over tid gjør at det kan oppstå mindre rifter selv uten et tydelig traume. Slitasjeskader på menisken kommer snikende og kan gi smerter og nedsatt funksjon over tid. Risikofaktorer for degenerativ meniskskade inkluderer høy alder, tidligere kneskader, overvekt og yrker eller aktiviteter med mye knebøy eller tung belastning på knærne. Mange middelaldrende og eldre kan ha slike slitasjerifter i menisken uten å merke særlig symptomer, men hos noen vil det gi vedvarende kneplager.

Symptomer på meniskskade

En skadet menisk kan gi en rekke karakteristiske symptomer. Typiske tegn og symptomer inkluderer:

• Smerter i kneet

• Hevelse

• Låsning av kneet (lockout knee)

• Klikkelyder og knepping

• Smerter i trapper

• Bevegelsesbegrensning

• Smerter i vridning av kneet

• Smerter ved dypt leddutslag i kneet

• Instabilitet og svakhet

• Lokal ømhet

Ved akutte meniskskader kommer symptomene plutselig og er ofte intense med påfølgende hevelse, etter et traume som f.eks en vridning i kneeet. Ved degenerative skader kommer plagene gradvis og forverres over tid, ofte med diffuse, dype knesmerter. Et viktig symptom kan være at kneet plutselig låser seg – ofte på grunn av et løst fragment fra menisken som kiler seg fast.

Diagnostisering

En erfaren kliniker vil ofte kunne mistenke en meniskskade basert på en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Typiske tester inkluderer palpasjon (ømhet), bevegelighetstester og spesifikke ortopediske tester. Bildediagnostikk som MR brukes ved behov for å bekrefte skade og vurdere videre behandling.

Differensialdiagnoser

Andre tilstander som kan gi lignende symptomer inkluderer:

• Korsbånd eller andre leddbåndskader

• Patellaluksasjon

• Artrose (slitasjegikt)

• Fremre knesmerter (patellofemoralt smertesyndrom)

• Slimposebetennelse eller senebetennelser

• Slitasje av brusken ved kneskålen (chondromalacia patella)

Behandlingsformer

Behandlingen avhenger av type og alvorlighetsgrad på skaden:

• Is, kompresjon og relativ hvile

• Konservativ behandling med manuell behandling og tilpassede øvelser

• Treningsterapi for å styrke stabiliserende muskulatur

• Henvisning til MR og/eller ortoped

Kirurgi vurderes ved akutte skader (spesielt hos unge mennesker), dersom konservativ behandling ikke fører fram, eller hvis kneet ofte låser seg.

Hos Akutt Kiropraktikk har vi god erfaring med å utrede og behandle meniskskader. Vi tilbyr grundig klinisk vurdering og henviser videre ved behov for bildediagnostikk, ortopedisk vurdering og oppfølging med fysioterapi der pasienten har behov for individuell oppfølging under rehabiliteringstreningen.

Prognose

De fleste blir bedre med riktig tiltak. Prognosen er best for mindre rifter og hos yngre personer. Ved store skader eller dersom en stor del av menisken fjernes, øker risikoen for senere artrose. God opptrening og veiledning er avgjørende.

Opplever du kneplager? Ta gjerne kontakt med oss – vi hjelper deg med undersøkelse og tilpasset behandling.