Korsbåndsskader i kneet

Korsbåndene i kneet  fremre korsbånd (ACL), bakre korsbånd (PCL), mediale leddbånd (MCL) og laterale leddbånd (LCL) spiller en avgjørende rolle i å opprettholde kneets stabilitet og funksjon. Skader på disse strukturene er vanlige, spesielt blant idrettsutøvere, og kan variere i alvorlighetsgrad fra enkle forstrekninger til fullstendige rupturer.

Fremre korsbånd (ACL)

Anatomi og funksjon:
Det fremre korsbåndet er ett av to korsbånd i kneet og har en viktig stabiliserende rolle. Det fester seg fra forsiden av skinnebeinet og går skrått bakover for å feste på innsiden av lårbenet. Båndet består hovedsakelig av kollagen. Kollagen er et protein som finnes i kroppen og fungerer som byggemateriale for hud, sener, ledd, bein og brusk. Det gjør vev sterkt, elastisk og holdbart. Det består av to bunter: en foran og ut mot siden og en bak og mot midten, som sammen gir både fremre og rotasjonsstabilitet. Det bakre korsbånd er omtrent dobbelt så sterk som fremre korsbånd, noe som gjør det fremre korsbånd mer utsatt for skader.

Skademekanismer:
Vanlige årsaker til fremre korsbånd skader inkluderer plutselige retningsforandringer, hopp og landing, samt direkte slag mot kneet. De fleste fremre korsbåndskader skjer uten direkte kontakt, ofte ved en vridning i kneet i lett fleksjon og innovervridning som ved retningsforandring i høy hastighet. Vanlige idretter med høy risiko er fotball, basketball og alpint. Direkte kontakt, som taklinger i fotball, kan også føre til skade.

Er operasjon nødvendig ved fremre korsbåndskade?

Det er en vanlig misforståelse at alle som skader det fremre korsbåndet må opereres. Faktisk behandles omtrent halvparten av disse skadene i landet med opptrening alene og mange oppnår gode resultater selv uten kirurgi. Siden korsbåndskader ofte kan påvirke andre strukturer i kneet som menisk eller brusk, er det viktig med tidlig utredning.

Valget mellom operasjon og konservativ behandling avhenger av flere faktorer, blant annet pasientens symptomer, aktivitetsnivå og hvilke krav som stilles til knefunksjonen fremover. For eksempel er det vanligere å anbefale operasjon for idrettsutøvere som spiller fotball, håndball eller driver med alpint på høyt nivå. For mosjonister eller de som driver med mindre retningskrevende aktiviteter som sykling og langrenn, er ofte rehabilitering tilstrekkelig. 

Bakre korsbånd (PCL)

Anatomi og funksjon:
Det bakre korsbåndet er ett av de fire hovedligamentene i kneet og har som hovedfunksjon å hindre at skinnebeinet glir bakover i forhold til lårbeinet. Det går fra innsiden av innsiden på lårbeinet og fester på baksiden av leggbeinet.

Bakre korsbånd er tykkere og omtrent dobbelt så sterkt som det fremre korsbåndet, noe som gjør det mindre utsatt for skade. I tillegg til å motvirke bakoverglidning, bidrar det også i mindre grad til å stabilisere mot sidebevegelser og rotasjon.

Skademekanismer:
Bakre korsbåndskader oppstår ofte ved direkte traumer mot fremsiden av kneet, for eksempel ved bilulykker eller idrettsulykker der kneet treffer bakken i en bøyd stilling. Slike skader er mindre vanlige enn fremre korsbåndskader.

Bakre korsbåndskader oppstår oftest ved kraftig støt mot leggbeinet når kneet er bøyd. Typisk skjer det der kneet treffer dashbordet i bilulykke, eller ved fall på bøyd kne i idretter som fotball eller lignende. Skader kan også forekomme ved rotasjon og overekstensjon av kneet, men dette er sjeldenere.

Prognose 

Bakre korsbåndsskader behandles som regel uten operasjon. Dette skyldes blant annet at det bakre korsbåndet  i motsetning til det fremre har bedre blodforsyning på grunn av sin nærhet til leddkapselen. Det gir bedre forutsetninger for tilheling, og mange oppnår et godt funksjonsnivå etter skaden.

Cirka halvparten av idrettsutøvere med bakre korsbåndsskade klarer å komme tilbake til samme nivå som før skaden. Samtidig viser studier at både konservativ og kirurgisk behandling kan gi økt risiko for artrose over tid, og dette bør tas med i vurderingen.

Rehabiliteringen etter en bakre korsbåndskade fokuserer på å gjenopprette styrke, bevegelighet, balanse og nevromuskulær kontroll i kneet. Opptrening tilpasses individuelt og blir gradvis mer krevende etter hvert som knefunksjonen bedres. Målet er å forberede kneet på de spesifikke kravene i den aktiviteten man ønsker å vende tilbake til.

Mediale og Laterale leddbånd (MCL) (LCL)

Anatomi og funksjon

mediale leddbånd er et leddbånd på innsiden av kneet. Det går fra lårbeinet og ned til skinnebeinet, og er en viktig struktur som hjelper til med å holde kneet stabilt, spesielt når det utsettes for press fra siden.

Når du beveger deg, hjelper mediale leddbånd til med å hindre at kneet «klapper innover». Det beskytter også mot vridninger og støt som ellers kunne føre til at kneet bøyer seg i feil retning.

Laterale leddbånd er et leddbånd som sitter på utsiden av kneet. Det går fra lårbeinet til leggbeinet, og hjelper til med å holde kneet stabilt, spesielt når det blir presset fra innsiden.

Laterale leddbåndet sin hovedoppgave er å hindre at kneet bøyer seg utover, og det beskytter også kneet mot skader ved vridninger eller sideveis bevegelser. Skader på laterale leddbånd skjer gjerne ved plutselige bevegelser eller slag mot innsiden av kneet, for eksempel i kontaktsport eller fall.

Skademekanismer:
Mediale leddbåndskader oppstår ofte ved direkte slag mot utsiden av kneet, som kan føre til at kneet bøyes innover. Slike skader er vanlige i idretter som fotball og alpint.

Laterale leddbåndskader er sjeldne og oppstår ofte ved direkte slag mot innsiden av kneet, som påfører en ytre belastning. Slike skader kan også involvere andre strukturer i kneet, som fremre korsbånd eller bakre korsbånd.

Diagnostikk og vurdering:

En grundig klinisk vurdering er avgjørende for å identifisere korsbåndsskader. Kiropraktoren vil gjennomføre spesifikke ortopediske tester som vil hjelpe i diagnostiseringen. Bildediagnostikk som MR kan være nødvendig for å bekrefte diagnosen og vurdere skadeomfanget.

Å komme seg tilbake til idretten

Før en vender tilbake til idrett, bør vedkommende gjennomføre en rekke tester som er tilpasset den aktuelle idretten. Disse testene hjelper med å vurdere om kneet har tilstrekkelig styrke, stabilitet og kontroll til å tåle belastningen. I tillegg er det avgjørende at utøveren selv føler seg trygg og at man ikke er redd for en ny skade er en viktig faktor for å lykkes med retur til idrett.

Beslutningen om å returnere bør alltid tas i samarbeid mellom pasienten, helsepersonell og trener. En som har vært gjennom en korsbåndsskade har økt risiko for å skade både det samme og det motsatte kneet. Forskning viser at for hver ekstra måned med strukturert rehabilitering etter operasjon, reduseres risikoen for en ny skade med opptil 50 %. Derfor er det helt avgjørende å følge opp med forebyggende og vedlikeholdende trening, selv etter at man er tilbake i aktivitet.