Overtråkk
Overtråkk vil si at man "tråkker over" på foten slik at man mister feste, og ruller over på fremsiden og siden av foten i stedet for å lande stødig med fotbladet. Et overtråkk kan være forferdelig vondt, det kan nok de fleste som har hatt et skikkelig overtråkk skrive under på. I denne artikkelen skal vi ta for oss hva som skjer når man tråkker over og hvordan dette burde følges opp. Den vanligste typen overtråkk er når man ruller på utsiden av foten (inversjon) , og det er denne typen overtråkk vi vil fokusere på her.
Overtråkk er den vanligste idrettsskaden, og opptil 70 % av befolkningen opplever minst ett i løpet av livet. Skaden forekommer særlig i idretter som fotball, håndball og basketball, der raske retningsforandringer og landinger etter hopp er vanlige, men kan også skje i hverdagen hvis man tråkker feil på ujevnt underlag eller i trapper.
En forstuet ankel bør følges opp med riktig behandling og rehabilitering. Studier viser at rundt 20 % utvikler kronisk instabilitet etter et overtråkk, noe som understreker viktigheten av grundig undersøkelse og oppfølging. Risikoen for nytt overtråkk er spesielt høy de første seks månedene etter skaden,
Litt om ankelen
Ankelen er et leddkompleks som består av tre ledd. Sammen disse gir både stabilitet og bevegelighet.
Talucruralleddet (ofte kalt ankelleddet) dannes der beina i leggen møter ankelen. Dette leddet involverer tibia (skinnebeinet), fibula (tynnleggsbeinet) og talus, som er det øverste beinet i ankelen. Det er dette leddet som muliggjør bevegelse av foten opp og ned (dorsalfleksjon og plantarfleksjon), og er også det leddet som er mest påvirket ved et overtråkk.
Leddet stabiliseres av en rekke ligamenter, der særlig ligamentkomplekset liggende på utsiden av foten ofte er involvert ved overtråkk. Det mest utsatte av disse ligamentene når man tråkker over (og faktisk det mest utsatte ligamentet generelt i kroppen) er det fremre talofibulare ligament, som strekker seg fremover fra fibula til talus. Ligamentene i ankelen er sterke bånd som holder knoklene sammen og gir støtte til leddet. De sørger for at ankelen ikke beveger seg for mye i feil retning, og hjelper til med å holde foten stabil når vi går, løper eller hopper.
I tillegg har de små sanseceller som gjør at kroppen “kjenner” hvordan foten står, slik at musklene kan reagere raskt hvis man for eksempel tråkker på ujevnt underlag. På den måten beskytter ligamentene ankelen både ved å holde den på plass og ved å varsle kroppen når det trengs.
De to andre leddene i ankelen er talo-kalkanelleddet (subtalarleddet), som ligger mellom talus og kalkaneus (hælbeinet) og det distale tibiofibulare leddet, som er forbindelsen mellom den nedre delen av tibia og fibula (se bildet over).
Symptomer på ankelovertråkk
Når du tråkker over og skader ankelen, vil du typisk oppleve en eller flere av følgende symptomer:
Smerte: Umiddelbar smerte i ankelen er vanlig. Smerten kan være skarp og sitter ofte rundt det skadde området, spesielt når du forsøker å belaste foten eller bevege ankelen. Den kan også sitte noe oppover i leggen.
Hevelse: Ankelområdet begynner som regel å hovne opp ganske raskt etter skaden. Hevelsen kommer av en betennelsesreaksjon og væskeansamling i vevet på grunn av skaden.
Blåmerker: Det skadde området kan kan få alt fra små til større blåmerker grunnet blødninger fra skaden. Dette oppstår typisk etter noen timer eller dager, og er et tegn på blødninger under huden.
Nedsatt bevegelighet og funksjon: Ankelen kan føles stiv, og det kan være vanskelig å gå normalt rett etter skaden – spesielt hvis du prøver å belaste foten.
Alvorlige overtråkk, der leddbånd er helt avrevet, det foreligger brudd eller skade på syndesmosen (bindevevet mellom leggbeina) gir gjerne kraftig hevelse, betydelig smerte og total manglende evne til å kunne gå på foten.
Har du nylig tråkket over, eller sliter med langvarige plager etter overtråkk? Hos Akutt kiropraktikk hjelper vi deg gjerne med utredning og riktig oppfølging, eventuelt henvisning ved behov. Book time
Kan det være brudd? (Ottawa Ankle Rule)
En ankelskade kan i noen tilfeller innebære et brudd i knoklene. Om du mistenker at noe kan være brukket, er det viktig å få undersøkt ankelen og eventuelt ta røntgenbilder. Du trenger ikke å være noen ekspert på denne testen, siden det har behandleren kontroll på. Det kan likevel være nyttig å være klar over disse symptomene.
Ottawa Ankle Rules er en nyttig retningslinje som hjelper kiropraktoren til å avgjøre om røntgen er nødvendig etter en ankelskade. Kort fortalt bør du få utført røntgen dersom:
Direkte beinømhet: Du har tydelig vondt ved trykk på selve ankelknoken (beinutspringet på innsiden eller utsiden av ankelen), eller nederst på leggbeinet der det danner ankelleddet.
Manglende vektbæring: Du ikke klarer å belaste foten i det hele tatt umiddelbart etter skaden og heller ikke klarer å gå fire steg når foten undersøkes. Denne er viktig å være obs på, og oppsøke helsehjelp hvis dette kriteriet er oppfylt.
Dersom ett av kriteriene over er oppfylt, øker sannsynligheten for brudd, og da er røntgenundersøkelse anbefalt for å utelukke brudd. Er du i tvil, er det bedre å oppsøke hjelp, enn å risikere et uoppdaget brudd som gror feil.
Behandling av skader i akuttfasen i akuttfase
Riktig behandling rett etter skaden kan forkorte skadetiden. Tradisjonelt anbefales RICE-prinsippet de første 1–2 døgnene etter et overtråkk, for å begrense blødning, hevelse og smerte:
Rest (hvile): Stopp aktiviteten og avlast ankelen. Unngå å belaste foten unødig de første par dagene.
Ice (is): Legg noe kaldt på ankelen (f.eks. en ispose pakket inn i et håndkle) i 15–20 minutter av gangen, flere ganger i løpet av det første døgnet. Kulde kan lindre smerte og dempe hevelse noe (unngå frostskader, ha alltid tøy mellom is og hud). Denne kan hoppes over, da det viktigste for hevelsen er kompresjon over området som er skadet og nyere litteratur viser at det muligens kan hemme reperasjonsprosesser i kroppen.
Compression (kompresjon): Bruk en elastisk bandasje eller ankelbind for å motvirke hevelse. Bandasjen skal sitte stramt, men ikke så stramt at blodsirkulasjonen hindres. Dette er det viktigste virkemiddelet for å redusere hevelsen, og burde alltid utføres
Elevation (hev foten): Hold ankelen hevet over brystnivå når du hviler, slik at tyngdekraften hjelper til med å pumpe tilbake væskeansamlingen, og redusere hevelsen.
Det er kommet noen oppdateringer i forhold til RICE prinsippet, som blir kalt PEACE & LOVE. Enkelt sagt betyr det at du fortsatt bør beskytte ankelen i startfasen (unngå nye overtråkk), samt unngå overdreven bruk av betennelsesdempende midler (f.eks ibux og voltaren), samt is, siden dette kan hemme kroppens egen reparasjon samt øke blødning da noen av disse medikamentene er blodfortynnende. Etter et par dager bør du komme i gang med forsiktig bevegelse og belastning så tidlig som smertene tillater det. Fortsett med gradvis trening for å gjenvinne normal styrke, balanse og bevegelighet i ankelen. Her er det som regel lurt å oppsøke hjelp med øvelser tilpasset ditt funksjonsnivå
Behandling og rehabilitering
Når akuttfasen er over, brudd er blitt utelukket og de verste smertene har gitt seg, er målet å gjenvinne normal funksjon i ankelen. Det er viktig å starte opptrening tidlig, for å bygge opp igjen styrke og stabilitet. Mange vil ha god nytte av oppfølging hos kiropraktor for veiledning gjennom rehabiliteringen. Behandlingen i klinikk kan inkludere tiltak som:
Leddkorrigering, mobilisering og massasje: Terapeuten kan løsne på spenninger og stivhet i foten og ankelleddet for å bedre bevegeligheten.
Øvelser: Du vil få spesifikke øvelser for å styrke muskulaturen rundt ankelen og forbedre balansen (propriosepsjonen). Balansetrening vil trene opp de tidligere nevnte «sanseorganene» i ledd, ligamenter og sener. Disse er viktige fordi det er disse som sier ifra når man holder på å tråkke feil, slik at musklene kan rette opp før det går galt.
Teiping eller ankelstøtte: I tiden rett etter skaden, og når du skal tilbake til sport eller aktivitet, kan det være lurt å bruke sportstape eller en ankelstøtte (ortose). Dette støtter ankelen og kan forebygge at du tråkker over igjen mens leddbåndene fortsatt tilheler. Dette er ikke en erstatning for riktig rehabilitering, men et supplerende verktøy.
Hvor lang tid tar det før ankelen blir bra?
Tilhelingstiden etter et overtråkk varierer med skadens alvorlighetsgrad. Ved et mildt overtråkk (leddbånd kun mildt strukket) kan man ofte belaste foten tilnærmet normalt innen et par uker. Mer moderate forstuvninger (delvis avrivning av leddbånd) kan trenge noen ukers avlastning og deretter 4–8 uker med gradvis opptrening. Alvorlige overtråkk, der leddbånd er helt avrevet eller syndesmoseskade (bindevevet mellom leggbeina) som fører til instabilitet kan kreve flere måneders rehabilitering før ankelen føles stabil igjen, og i ytterste grad kan det kreve kirurgi. Heldigvis er disse tilfellene sjeldne.
Noen opplever at ankelen blir litt stiv eller ustabil en periode etter skaden. Hvis ankelen gjentatte ganger svikter eller føles ustabil lenge etter et overtråkk, kan det ha utviklet seg kronisk ankelinstabilitet. Dette underbygger viktigheten av grundig opptrening. Oppsøk gjerne fagperson igjen dersom du ikke blir bra innen forventet tid, eller hvis ankelen stadig "går ut" ved små belastninger.
Forebygging av nye overtråkk
Har du først tråkket over én gang, er risikoen større for å gjøre det igjen, spesielt de første 6 månedene. Derfor er opptrening viktig etter en ankelskade:
Fortsett med balanse- og styrketrening for ankelen jevnlig, selv etter at skaden er leget. Enkle øvelser som balanseståing på ett bein, bruk av balansepute/brett, tåhev og lignende styrker de støttende musklene og bedrer koordinasjonen. Slik trening kan mer enn halvere risikoen for nye overtråkk.
Vær nøye med oppvarming før aktivitet, og bruk gjerne gode sko som støtter ankelen.
I utsatte aktiviteter (som ballidrett) kan det være lurt å bruke ankelstøtte eller tape som ekstra stabilisering, i alle fall for en periode etter skaden.
Tenk på underlaget – på ujevnt terreng bør du være ekstra fokusert på fotplasseringen for å unngå feiltrinn.
Når bør du søke hjelp?
Du bør oppsøke kiropraktor eller annet helsepersonell dersom du mistenker brudd (som nevnt ovenfor), eller dersom smertene og hevelsen er svært store. Også hvis ankelen ikke bedrer seg i løpet av noen få dager, eller du fortsatt ikke klarer å støtte på foten etter et par dager, kan det være lurt med en vurdering. En kiropraktor kan undersøke ankelen for å vurdere skadeomfanget og vil kunne fastslå om leddbånd eller andre strukturer er skadet, og eventuelt henvise deg til røntgen eller MR hvis det er mistanke om mer alvorlig skade.
Profesjonell hjelp kan også gjøre rehabiliteringen tryggere og mer effektiv. Hos Akutt Kiropraktikk vil du få et skreddersydd treningsprogram og behandling som hjelper ankelen å bli sterk og stabil igjen. Målet er å komme tilbake til normal aktivitet så raskt som mulig .
