Vestibulære sykdommer - Svimmelhet
Svimmelhet er et vanlig symptom og kan komme av mange forskjellige ting. Ofte er det ufarlig, men noen ganger kan det være tegn på noe som må utredes raskt. Derfor er det viktig å ta svimmelhet på alvor og finne ut hva som er årsaken.
Ulike typer svimmelhet
Svimmelhet kan oppleves på forskjellige måter, og det finnes flere typer.
1. Karusellsvimmelhet (vertigo)a
Dette er følelsen av at verden snurrer eller roterer rundt deg. Mange beskriver det som å være i en karusell. Denne typen svimmelhet skyldes ofte balanseorganet i det indre øret, og er vanlig ved tilstander som krystallsyke, virus på balansenerven eller Ménières sykdom. Karusellsvimmelhet kan være kraftig og kan forårsake kvalme.
2. Besvimelsesnærhet (presynkope)
Her opplever man at man er i ferd med å sovne av eller miste bevisstheten. Man kan føle seg ør, få tunnelsyn, kaldsvette eller bli blek. Denne typen svimmelhet henger ofte sammen med blodtrykk, hjerterytme eller redusert blodtilførsel til hjernen.
3. Ubalanse (balanseforstyrrelser)
Dette er en følelse av å være ustø, som om man går på en båt. Det skyldes som regel problemer med balansenerven, nervesystemet, muskler. Dårlig syn eller nerveskader i beina kan også gi ubalanse.
4. Nakkesvimmelt (cervikogen svimmelhet)
Nakkesvimmelhet er en type svimmelhet som kan komme av stivhet, spenninger eller skader i nakken. Når musklene og leddene i nakken ikke fungerer som de skal, kan det forstyrre balansesystemet og gi en følelse av ustøhet eller gynging. Som kiropraktor kan vi undersøke om svimmelheten kommer fra nakken, utelukke andre årsaker og gi tilpasset behandling. Dette kan inkludere leddjusteringer, bløtvevsbehandling, treningsøvelser og råd som reduserer både svimmelhet og nakkesmerter.
5. Diffus eller uklar svimmelhet
Her føles hodet tåkete, uten at rommet snurrer. Mange beskriver det som “sløve i hodet” eller en følelse av å være i en drøm. Denne typen er vanlig ved stress, angst, bivirkninger av medisiner eller langvarige svimmelhetsplager som vedvarende postural-perseptuell svimmelhet (PPPD). Det er en kronisk tilstand der en person føler seg konstant ustø, svimmel eller ør i hodet. Det er ikke karusellsvimmelhet, men en følelse av at man er i bevegelse, selv når man sitter stille.
Årsaker
Det finnes to hovedårsaker til at svimmelhet oppstår, perifer eller sentral. Perifer svimmelhet skyldes sykdom eller forstyrrelse i balanseorganet i det indre øret eller balansenerven. Dette gir ofte kraftig, men mer forutsigbar svimmelhet, gjerne med kvalme og nystagmus (ufrivillig øyebevegelser), og symptomene blir ofte verre ved hodebevegelser. Dette er vanligere, og det er nettopp dette vi kan hjelpe til med å diagnostisere og behandle.
Sentral svimmelhet skyldes forstyrrelser i hjernen, oftest i lillehjernen eller hjernestammen. Denne typen svimmelhet er ofte mer vedvarende, kan være mindre intens, men farligere, og kan være fulgt av andre nevrologiske symptomer som dobbeltsyn, talevansker eller nedsatt koordinasjon. Dette er ofte mer alvorlig enn når svimmelheten skyldes balanseorganet i øret. Vanlige årsaker kan være hjerneslag, migrene eller sykdommer som MS, slag el. som påvirker nerver og balanse. Tegn på dette kan være at svimmelheten varer lenge og at man samtidig får andre symptomer som dobbeltsyn, talevansker, nedsatt kraft eller problemer med koordinasjonen. Dette er en mer sjelden, men ofte mer alvorlig, årsak som krever rask utredning.
Hva er nystagmus?
Nystagmus betyr at øynene beveger seg ufrivillig og rytmisk, de dirrer eller hopper frem og tilbake. Det er ikke noe man gjør med vilje, og det kan være vanskelig å legge merke til selv. Dette skjer ofte når balanseorganet i det indre øret ikke fungerer som det skal.
Ved svimmelhet som skyldes balanseorganet, får hjernen feil signaler om bevegelse, og det påvirker også øynene. Da kan man få en spesiell type øyebevegelse hvor øynene sakte driver i en retning og deretter raskt spretter tilbake. Vi kaller dette vestibulær nystagmus, og den er et viktig tegn for kiropraktoren når man skal finne årsaken til svimmelheten.
Er nystagmus farlig?
Nystagmus i seg selv er ikke farlig, men det er et viktig symptom som hjelper kiropraktoren å finne ut om svimmelheten kommer fra balanseorganet i øret (som er vanlig og ofte helt ufarlig), eller om det kan være noe som krever raskere oppfølging, som en nevrologisk tilstand. Det er derfor viktig å fortelle kiropraktoren nøyaktig hva du opplever, spesielt hvis svimmelheten startet brått og er intens, eller du merker problemer med å gå eller har andre symptomer samtidig.
Hva er Krystallsyke (BBPV)?
Krystallsyke (BPPV) er en vanlig og ufarlig form for svimmelhet som skyldes en forstyrrelse i balanseorganet i det indre øret. Inne i det indre øret har vi små krystaller som hjelper oss med balanse. Ved krystallsyke har noen av disse krystallene løsnet og havnet i en av ørets bueganger, noe som gjør at balansen blir forstyrret. Når du beveger hodet i bestemte stillinger, for eksempel når du legger deg ned, snur deg i sengen eller ser opp, kan du plutselig føle at det snurrer rundt deg, selv om du står stille.
Svimmelheten ved krystallsyke varer som regel bare i noen sekunder til et minutt, men den kan komme igjen hver gang du gjør en bestemt bevegelse. Det er vanlig å føle seg kvalm, men ikke alle gjør det. Krystallsyke er ikke farlig, og mange kan bli bedre av seg selv. Behandlingen består ofte av spesifikke hodebevegelser som hjelper til med å få krystallene tilbake der de skal være. De fleste merker rask bedring etter noen få behandlinger.
Hva skjer i øret ved krystallsyke?
Det indre øret har to hovedoppgaver: å registrere lyd og å hjelpe oss med balansen. Balansesystemet består blant annet av tre bueganger som står i ulike retninger, vannrett, fremover og bakover. Disse buegangene inneholder væske og sanseceller som registrerer hodebevegelser.
I tillegg til buegangene har vi to andre små strukturer som registrerer tyngdekraft og rettlinjede bevegelser. Disse er de to krystallsekkene vi har i det indre øret. I disse strukturene finnes det små kalsiumkrystaller (otolitter). Disse krystallene hjelper hjernen til å forstå bevegelse og stilling i rommet.
Ved krystallsyke har noen av disse krystallene løsnet og havnet inne i en av buegangene. Når du beveger hodet i visse retninger, begynner krystallene å bevege seg med væsken i buegangen, og det sender feil signaler til hjernen om at du snurrer, selv om du står stille. Det er dette som er årsaken til den plutselige svimmelheten.
Hvilken buegang er påvirket:
Bakre buegang: Dette er den vanligste formen for krystallsyke. Svimmelheten utløses oftest når man legger seg bakover eller snur seg i sengen.
Vannrett buegang: Svimmelhet når du snur hodet sidelengs, for eksempel når du snur deg i sengen eller ser til siden. Kan gi mer intens, men ofte kortere svimmelhet.
Fremre buegang: Denne formen er sjelden. Symptomene kan ligne på bakre krystallsyke, men krever litt annerledes manøvrer for behandling.
Hva kan man gjøre selv?
Dette er en øvelse som kalles Brandt Daroff, som kan gjøres hjemme ved krystallsyke som påvirker den bakre gangen,altså den som er mest utbredt. Bakre buegang er omtrent 5–9 ganger vanligere påvirket enn den vannrette buegangen.
Her er hvordan man gjør Brandt Daroff manøveren:
1. Sitt på sengekanten eller på sofaen slik at føttene er i kontakt med gulvet.
2. Legg overkroppen ned på den siden som fremkaller mest svimmelhet. Bli liggende i 30 sekunder eller til svimmelheten gir seg.
3. Reis deg opp igjen.
4. Legg overkroppen ned på den andre siden og bli liggende i nye 30 sekunder eller til svimmelheten gir seg.
5. Reis deg opp igjen. Gjenta hele øvelsen fem ganger. Du vil da ofte merke at svimmelheten blir mindre for hver gang. Gjør en slik serie med 5 øvelser minst 3 ganger daglig. Du kan ikke trene for mye.
Denne øvelsen, kalt Gufoni-manøver, kan brukes hjemme ved krystallsyke som påvirker den vannrette buegangen, som er mindre hyppig
Slik gjør du gufoni manøveren:
Sitt på kanten av sengen med bena ut til gulvet.
Legg deg raskt ned på den siden motsatt av hvor svimmelheten er verst. Hold stillingen i 1–2 minutter.
Drei hodet 45° ned mot sengen (valgfritt for å øke effekten).
Sett deg opp igjen og hvil noen sekunder.
Gjenta 5 ganger, morgen og kveld, eller til svimmelheten avtar.
Hva er vestibulær nevritt?
Vestibulær nevritt er en betennelse i balansenerven nerven som sender signaler fra det indre øret til hjernen for å hjelpe oss å holde balansen. Når denne nerven blir irritert eller betent, blir signalene forstyrret, og du kan plutselig føle en intens og vedvarende svimmelhet, ofte beskrevet som at “alt snurrer”. Svimmelheten kommer gjerne brått og kan være fulgt av kvalme, oppkast og problemer med å gå eller stå oppreist. Hørselen er som regel normal, i motsetning til noen andre vestibulære sykdommer.
Årsaken er ofte en virusinfeksjon, for eksempel etter en forkjølelse. Tilstanden kan være veldig ubehagelig, spesielt de første dagene, men den er ikke farlig. Behandlingen består i første omgang av ro, kvalmestillende og eventuelt medisiner mot svimmelhet. Etter hvert som kroppen begynner å tilpasse seg, anbefales det å starte med lette bevegelser og gradvis bli mer aktiv, dette hjelper hjernen med å “omlære” balansen. De fleste blir helt bra igjen i løpet av noen uker, men det kan ta tid før balansen er tilbake som før.
Behandlingen starter med kortvarig symptomlindring, for eksempel medisiner mot kvalme eller svimmelhet, som vanligvis brukes i maks 2–3 dager. Dette fordi kroppen selv trenger å tilpasse balansen, og lengre bruk av slike medisiner kan forsinke bedring. Etter den akutte fasen anbefales ofte vestibulær rehabilitering for å styrke balansen og redusere svimmelheten. Bruk av kortison eller antivirale medisiner er ikke vist å ha effekt, og gis derfor sjelden.
Dette er to enkle øvelser man kan gjøre etter vestibularisnevritt for å styrke balansen.
Tilvenningsøvelser (Habituering)
1. Hodet fra side til side
Sitt eller stå komfortabelt.
Vri hodet sakte fra høyre til venstre og tilbake igjen, i et jevnt tempo.
Gjenta i 1–2 minutter, gjerne flere ganger om dagen.
Målet er å venne seg til bevegelsen uten at svimmelheten blir for sterk.
2. Synsbevegelse i miljø
Stå i et rom med mange visuelle inntrykk, for eksempel foran en bokhylle eller i et rom med mønstre på veggen.
Beveg øynene sakte fra side til side eller opp og ned i 1–2 minutter.
Hva er Ménières sykdom?
Ménières sykdom er en kronisk sykdom i det indre øret som gir gjentatte anfall av kraftig svimmelhet, ofte sammen med øresus (tinnitus), trykkfølelse i øret og nedsatt hørsel – som oftest på det ene øret. Anfallene kommer plutselig og kan vare fra 20 minutter til flere timer. Under et anfall kan du føle at alt snurrer rundt deg (vertigo), og det er vanlig å bli kvalm og uvel.
Årsaken er ikke helt klar, men det ser ut til å henge sammen med for mye væske i det indre øret, noe som forstyrrer balansen og hørselen. Symptomene kan variere fra person til person og fra gang til gang. Hos mange går hørselen gradvis ned over tid.
Ménières sykdom er ikke farlig, men den kan være veldig plagsom og påvirke livskvaliteten. Behandlingen består vanligvis av livsstilsråd som å redusere saltinntak og stress, medisiner mot svimmelhet og kvalme under anfall, og i noen tilfeller mer spesialisert behandling. Målet er å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene og å bevare hørselen lengst mulig.
Ved Ménières sykdom er vestibulær rehabilitering litt annerledes enn ved akutte vestibulære sykdommer, fordi pasienten ofte har fluktuerende svimmelhet og perioder med anfall. Fokus bør derfor tilpasses symptomene og fasen pasienten er i.
Ved Ménières sykdom er svimmelheten ofte varierende og kommer i perioder med anfall, så øvelsene må tilpasses hvordan du har det akkurat nå.
Hovedprinsippene er som følger:
Balanse- og koordinasjonsøvelser
Viktig for å redusere risiko for fall og bedre stabilitet mellom anfall.
Kan inkludere øvelser på ulikt underlag, med lukkede eller åpne øyne, gange i svinger, og styrke for beina og kjernemuskulatur.
Tilvenningsøvelser (habituering)
Brukes for å redusere svimmelhet ved bevegelse eller visuell stimuli.
Øvelser der man gradvis eksponeres for bevegelser eller situasjoner som provoserer svimmelhet.
Fokuserings- eller øye øvelser
Mindre viktig i første omgang, men kan være nyttig dersom pasienten har problemer med blikkstabilitet eller ustøhet under hodebevegelser.
Eksempler på balanse øvelser
1. Gå på linje
Tenk deg en rett linje på gulvet (kan også tegnes med tape).
Gå langs linjen med hælen plassert rett foran tærne på det motsatte benet (tå hæl gange).
Hold blikket rett fram mens du gjør dette.
2. Stå på ett ben
Stå på ett ben i 20–30 sekunder, bytt deretter til det andre benet.
For mer utfordring kan du lukke øynene eller gjøre dette på en myk matte.
Eksempel på fokuseringsøvelser (øyeøvelser)
1. Fiksering på bokstav mens hodet beveges
Hold en bokstav eller et symbol foran deg i øyehøyde.
Vri hodet sakte fra side til side mens du prøver å holde bokstaven klar og i fokus.
Gjenta i 30–60 sekunder, og øk tempoet gradvis etter hvert som du blir bedre.
2. Øyebevegelser uten hodebevegelse
Sitt stille og flytt blikket fra et punkt til et annet, for eksempel fra en finger til et punkt på veggen.
Beveg blikket raskt frem og tilbake i 30 sekunder.
Behandling
Behandlingen av vestibulære sykdommer retter seg mot både årsaken til symptomene og lindringen av plagene. Ved akutte tilstander som vestibulær nervitt kan medisiner brukes for å dempe kvalme og svimmelhet, men langvarig bruk bør unngås da det kan hemme hjernens evne til å tilpasse seg.
Hos enkelte pasienter kan livsstilsendringer som å redusere saltinntak (ved Ménières sykdom) eller håndtere utløsende faktorer som for eksempel stress eller søvnmangel ved vestibulær migrene være nødvendig. Er du plaget av svimmelhet? Book time her, så hjelper vi deg.
For tilstander som krystallsyke er reposisjoneringsmanøvre som Epleys manøver svært effektive. Ved kroniske plager spiller vestibulær rehabilitering en sentral rolle, med gradvis og tilpasset trening som hjelper hjernen å kompensere for ubalanse og bedre toleransen for bevegelse.
Fokuseringsøvelser (øyeøvelser)
1. Fiksering på bokstav mens hodet beveges
Hold en bokstav eller et symbol foran deg i øyehøyde.
Vri hodet sakte fra side til side mens du prøver å holde bokstaven klar og i fokus.
Gjenta i 30–60 sekunder, og øk tempoet gradvis etter hvert som du blir bedre.
2. Øyebevegelser uten hodebevegelse
Sitt stille og flytt blikket fra et punkt til et annet, for eksempel fra en finger til et punkt på veggen.
Beveg blikket raskt frem og tilbake i 30 sekunder.
Nakkemobilisering (kontrollert rotasjon)
Sitt oppreist med god holdning.
Roter hodet rolig mot høyre, tilbake til midten, og så mot venstre.
Utfør 10 ganger hver vei, 1–2 ganger daglig.
Effektiv ved cervikogen svimmelhet
Målet er å trene bevegelse og kontroll uten å provosere mye svimmelhet.
Mulige grunner til at du ikke føler deg bedre
Stillesittende livsstil:
Hvis man beveger seg lite, kan kroppen bli mindre vant til bevegelse. Det kan gjøre svimmelheten og ustøheten verre når man først beveger seg. Dette kan føre til at man beveger seg enda mindre, og da blir det en vond sirkel. En langsom og gradvis økning i aktivitet hjelper kroppen å tåle mer bevegelse og blir i bedre form.
Smerte:
Smerter kan gjøre det vanskelig å bevege seg og kan bidra til ubalanse. Mange unngår å gjøre øvelser fordi det gjør vondt, og da får man ikke like god effekt av behandlingen. Det er viktig at smerter blir tatt på alvor og at man får hjelp med behandling slik at øvelsene blir lettere å gjennomføre.
Andre sykdommer:
Hvis du har flere sykdommer eller plager samtidig, kan det være vanskeligere å bli bedre. For eksempel kan hjerteproblemer, leddsmerter, synsproblemer eller nedsatt førlighet i føttene gjøre det vanskelig å utføre øvelsene og øke risikoen for fall.
Medisiner:
Noen medisiner kan gi bivirkninger som svimmelhet, tretthet eller ustøhet, og dette kan gjøre problemene med balansen verre. Det er viktig at medisinene blir riktig justert av legen for å unngå unødvendige bivirkninger.
Bekymringer og angst:
Angst og bekymringer kan gjøre at man unngår aktivitet for å slippe å bli mer svimmel. Dette kan hindre kroppen i å venne seg til bevegelse og gjøre det vanskeligere å bli bedre. Behandling som for eksempel samtaleterapi eller medisiner kan hjelpe deg med å håndtere angst slik at rehabiliteringen fungerer bedre.
