Fra smerte til løpeglede: Alt du trenger å vite om beinhinnebetennelse (MTSS)
Medialt tibialt stressyndrom (MTSS), ofte kalt beinhinnebetennelse, er en belastningsrelatert smerte på innsiden av leggen. Tilstanden oppstår når musklene og senefestene langs skinnebeinet blir irritert etter gjentatt belastning. Dette er en av de vanligste skadene hos løpere, men forekommer også ofte i idretter som håndball, fotball og andre aktiviteter som innebærer mye løping og hopp. Smertene oppstår som regel når man øker treningsmengden, intensiteten, eller begynner med en ny type aktivitet kroppen ikke er vant til.
Tidligere trodde man at beinhinnebetennelse skyldtes en betennelse i selve beinhinnen og senefestene på leggen, forårsaket av gjentatte drag fra musklene under aktivitet. Nyere forskning har derimot vist at det ikke er noen betennelse i beinhinnen hos personer med beinhinnebetennelse.
Når vi går, løper eller hopper, utsettes leggbeinet for gjentatte støt og krefter. Hvis treningsmengden økes for raskt, eller belastningen blir for høy over tid, kan det oppstå en stressreaksjon i beinet. Dette betyr at kroppen bryter ned beinvev raskere enn den rekker å bygge det opp igjen.
Denne prosessen skjer normalt hele tiden, beinvev brytes ned og bygges opp som en naturlig del av kroppens tilpasning. Problemet oppstår når balansen mellom belastning og restitusjon forstyrres. Da rekker ikke beinet å reparere seg mellom øktene, og det kan føre til smerter og irritasjon i leggen.
Beinhinnebetennelse er en av de aller vanligste løpeskadene. Faktisk viser forskning at rundt 10-20% av alle løpere vil oppleve dette i løpet av karrieren sin, og hos militært personell er tallene enda høyere, ca opp til 35%
Dette gjør det til en av de mest utbredte belastningsskadene for løpere.
Risikofaktorer
Det er vanlig at beinhinnebetennelse oppstår når man øker treningsmengden for raskt, starter med en ny aktivitet, eller trener mye over lengre tid uten nok hvile.
I tillegg til treningsbelastning finnes det flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle beinhinnebetennelse. Dette kan blant annet være hvordan foten og ankelen er bygget opp, stram leggmuskulatur, muskeltretthet, nedsatt styrke eller høy kroppsvekt. Også løpesko, underlag og løpsteknikk kan spille en rolle.
Som oftest er det ikke én enkelt faktor som forårsaker problemet, men en kombinasjon. Når belastningen blir større enn det kroppen tåler, kan musklene i leggen, som normalt fungerer som støtdempere, bli slitne og mindre effektive. Da overføres mer av støtet til beinet, og det kan gi smerter der musklene fester seg på innsiden av leggen.
Noen faktorer kan øke risikoen for å få beinhinnebetennelse. Dette gjelder blant annet å være kvinne, ha hatt samme problem tidligere, høy kroppsvekt, overpronasjon, stivhet i ankel eller hofte, og mangelfull bevegelighet i disse leddene. Forskning viser også at mangel på vitamin D kan gjøre at skader lettere oppstår.
Beinhinnebetennelse forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. Det ses oftere hos personer som har en fot stilling der foten faller litt innover (pronasjon). Dette gjør at man ofte trår mer på innsiden av foten når man går eller løper, noe som øker belastningen på musklene og beinhinnen på innsiden av leggen. Ideelt sett bør vekten fordeles jevnere, slik at man også bruker utsiden av foten i frasparket.
Andre faktorer som kan øke risikoen, er høy kroppsvekt, økt utoverrotasjon i hoften og en fot stilling der ankelbeinet (talus) synker litt ned.
Symptomer
Et vanlig tegn på beinhinnebetennelse er diffuse smerter på innsiden eller forsiden av leggen. Smerten merkes ofte når foten treffer bakken under løping eller hopping. I starten kan smerten bli mindre etter at man har varmet opp, og mange klarer derfor å gjennomføre treningsøkten. Etterpå, eller dagen etter, kommer smerten gjerne tilbake og kan kjennes tydeligere.
Dersom smerten er tydelig avgrenset til et bestemt sted på leggen og ikke går over etter kort tid, kan det være tegn på et tretthetsbrudd. I så fall bør du kontakte en kiropraktor for videre undersøkelse.
Undersøkelse og diagnose
Kiropraktoren vil gjøre en grundig undersøkelse for å finne årsaken til smertene. Beskrivelsen av symptomene dine er viktig for å stille riktig diagnose. Typisk vil det være ømt når man trykker på innsiden eller forsiden av leggen. Dersom smerten er tydelig avgrenset til ett punkt eller et lite område, kan det være aktuelt å ta MR-bilder for å utelukke et tretthetsbrudd.
Undersøkelsen handler ikke bare om å finne ut hva som er galt, men også om å utelukke andre mulige årsaker. Smerter i leggen kan nemlig komme fra mange ulike strukturer, alt fra muskler og nerver til blodårer eller selve beinet. Kiropraktorens oppgave er å stille de riktige spørsmålene, vurdere funnene nøye og avgjøre om tilstanden kan behandles hos oss, eller om du bør henvises videre for videre utredning.
Behandling
Det viktigste i behandlingen av beinhinnebetennelse er å justere treningsmengden og gradvis gjøre kroppen sterkere, slik at den tåler mer belastning over tid.
1. Reduser treningsbelastningen
For å roe ned irritasjonen i leggen må du redusere hvor mye og hvor hardt du trener. Dette kan gjøres ved å:
ha færre treningsøkter
korte ned varigheten på øktene
trene med lavere intensitet
velge aktiviteter med mindre løping, hopping og raske retningsendringer
Hvor mye du må redusere, avhenger av hvor irritert beina er. Jo tidligere du tar tak i problemet, desto raskere blir du som regel bra igjen.
Som alternativ trening kan du for eksempel bruke ellipse, romaskin, sykkel eller løpe i vann, da holder du formen uten å belaste leggen like mye.
2. Styrk leggen og beina
Når smertene har roet seg, er neste steg å gjøre skjelett, sener og muskler sterkere. Styrketrening for legger og ben er viktig fordi sterke muskler fungerer som støtdempere og reduserer belastningen på beinet under løping og hopping.
3. Finne årsaken
For å hindre at problemet kommer tilbake, er det lurt å finne ut hva som utløste det. Det kan være faktorer som løpestil, fottøy, bevegelighet eller muskelstyrke. Noen opplever også bedring med innleggssåler, spesielt dersom belastningsstyring og styrketrening alene ikke er nok.
Behandlingsalternativer
Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe mot beinhinnebetennelse. En av de mest brukte er trykkbølgebehandling.(legg til link til artikkel om trykkbølgebehandling) Dette er en effektiv behandling mot plager i sener og andre bløtvevsstrukturer, og studier viser gode resultater når den kombineres med trening. Faktisk blir over 80 % av pasientene bedre innen fire uker med denne kombinasjonen.
Andre behandlinger som kan være nyttige, er for eksempel kinesiotape, som kan bidra til å redusere trykket på leggen og gi smertelindring under aktivitet.
Rehabilitering
| Fase | Tid | Mål | Tiltak |
|---|---|---|---|
| Akuttfase | Uke 1–4 | Redusere smerte og inflammasjon. Etablere riktig bevegelsesmønster og muskelkontroll. | Skånsomme styrke- og mobilitetsøvelser for fot, ankel og legg. Veiledning i aktivitetstilpasning. Alternativ kondisjon som sykling og svømming. |
| Subakuttfase | Uke 2–6 | Gjenoppbygge styrke og stabilitet i fot og ankel. Gradvis øke treningsmengden. | Innføring av styrke- og balanseøvelser. Funksjonelle øvelser som knebøy, utfall og step-ups. Start på plyometriske øvelser. |
| Avansert styrkefase | Uke 6–12 | Gjenopprette normal funksjon og styrke i hele underekstremiteten. | Løpeprogram med gradvis økning i belastning. Fokus på støtdempende teknikker (kortere steglengde, høyere step rate, bedre holdning). Utvikling av plyometriske øvelser. |
| Tilbakeføring til idrett | Uke 12+ | Full retur til sport og tidligere aktivitetsnivå uten smerte. | Sportsspesifikke øvelser, videre styrke- og utholdenhetstrening. Fokus på riktig bevegelsesmønster og progresjon etter kriterier (smerte, funksjon, bevegelighet). |
Akutt fase
Rehabiliteringen deles typisk inn i flere faser. Den første fasen, akuttfasen, varer vanligvis 1–4 uker og fokuserer på å redusere smerte og inflammasjon, samt å etablere riktig bevegelsesmønster og muskelkontroll. Pasienten får veiledning i aktivitetstilpasning og utfører skånsomme styrke og mobilitetsøvelser for fot, ankel og legg, samtidig som alternative kondisjonsformer som sykling og svømming kan benyttes.
Subakuttfase
I subakuttfasen, som varer fra omtrent uke 2 til 6, introduseres gradvis styrke og balanseøvelser med vekt på fot- og ankelstabilitet, samtidig som treningsmengden gradvis økes under nøye overvåkning av symptomene. Her integreres også mer funksjonelle øvelser som knebøy, utfall og step-ups, og plyometriske øvelser begynner å inngå i programmet. Målet er å starte en kontrollert tilbakeføring til løping og andre belastende aktiviteter.
Avansert styrkefase
Den avanserte styrkefasen fokuserer på å gjenopprette normal funksjon og styrke i hele underekstremitetens kinetiske kjede. Løpeprogrammer implementeres med gradvis økning i belastning, og pasienten oppfordres til å bruke teknikker for å redusere støtbelastning, som justering av steglengde, step rate og kroppsholdning. Plyometriske øvelser videreutvikles med vekt på riktig landing og støtdemping.
Tilbake til idrett
Den siste fasen innebærer tilbakeføring til full aktivitet og sportsspesifikke ferdigheter. Her bygges styrke, utholdenhet og spesifikke bevegelsesmønstre opp, og målet er at pasienten skal kunne gjenoppta tidligere aktivitetsnivå uten smerte eller funksjonsbegrensninger. Hele rehabiliteringsprogrammet følger kriteriebaserte progresjoner, der pasientens smerte, funksjon og bevegelighet kontinuerlig vurderes for å sikre trygg og effektiv retur til aktivitet.
Prognose
De fleste med beinhinnebetennelse blir helt bra med riktig behandling og tilpasset belastning. Som regel tar det noen uker til få måneder før man kan gjenoppta normal trening, avhengig av hvor alvorlig tilstanden er og hvor tidlig man tar tak i problemet. Jo tidligere man reduserer belastningen og begynner med riktig opptrening, desto raskere går tilhelingen. Tilstanden gir sjelden varige plager hvis man justerer treningen og forebygger nye overbelastninger.
Ta kontakt med oss for å få hjelp!
